Om Meditasjon

Hva er meditasjon

Meditasjon brukes ofte som fellesbetegnelse for metoder innenfor den filosofiske praksisen fra østen. Selv om meditasjonene kan ligne hverandre ved første øyekast varierer innholdet i de forskjellige metodene både med hensyn til mål og utgangspunkt.Meditasjon er et redskap som brukes når du jobber med sinnet. Hvordan meditasjonen fungerer avhenger av hva du ønsker å oppnå med å meditere.

Ved å meditere daglig vil du opparbeide deg evnen til å observere tanker og følelser som kommer og går uten å evaluere dem. På samme måte som en god daglig vane vil meditasjonen bidra til å holde sinnet klart og tilstede til enhver tid. Dermed vil du også kunne oppnå større frihet til å handle nyttig i livets forskjellige situasjoner og utfordringer, også med tanke på aktivitet som kommer medmennesker til gode.

Og meditere regelmessig er en utmerket måte å takle det moderne samfunnets stress og jag. Gjennom meditasjon kan du lære deg å roe ned og fokusere sinnet slik at den konstante tankestrømmen med bekymringer om regninger, stress på jobben og husvasken som skulle vært gjort opphører for en stakket stund. 


Mange tror at meditasjon er noe mystisk som du må gå avanserte kurs eller besøke en guru i India for å lære, men sannheten er at vi alle går vi inn i naturlige mediative tilstander fra tid til annen. Tenk bare tilbake til sist gang du kjørte 10 mil i et strekk, hvorpå kjøreturen i ettertid føltes som om den tok bare 5 minutter. Eller en dag du gikk i fjellet en nydelig høstdag og ble sittende stille i timesvis og bare stirre på den vakre naturen. 

Hvordan ?

Det beste er å sette av et bestemt tidspunkt hver dag til ditt eget lille meditasjonsrituale. Bruk et stille, behagelig temperert rom hvor du får være alene. En fin tid er morgenen før frokost. Du bør verken være sulten eller mett da begge deler gjør det vanskelig å fokusere.

Bruk en høyrygget stol og sett deg rett i ryggen med begge bena plantet på bakken og blikket fremover. Still inn en stoppeklokke på 20 minutter og vend fokuset innover mot pusten din. Ta dype, rolige åndedrag. Spesielt de første gangene vil du merke at tanker stadig popper opp. Disse skal du ganske enkelt la passere uten å dvele ved dem. For å flytte bevistheten kan du fortsette å fokusere på pusten din samtidig som du i ditt indre lager lyden «oHmmmm» hver gang du puster ut. En annen metode er å fokusere på en bestemt gjenstand, f.eks. et stearinlys i rommet. Målet er å tømme hodet fullstendig for tanker.

I starten vil du mest sannsynlig oppleve at de 20 minuttene virker som en evighet og at det er vanskelig å fokusere sinnet i så lang tid. Som med alt annet her i livet vil du bli flinkere til å meditere jo lengre tid du har praktisert kunsten

Målinger av den elektriske hjerneaktiviteten tyder på våken oppmerksomhet innover, og mer spenningsbearbeidelse, når man mediterer enn når man slapper av uten noen mental teknikk.

Alltid bølgegang i hjernen

Det er alltid elektrisk aktivitet i hjernen, både når du er våken og når du sover. Denne kan måles med EEG (elektroencefalografi). Eller, sagt på en annen måte: hvordan hjernebølgene deres svingte.

Vi har fem vanlige typer hjernebølger: alfa-, beta-, gamma-, delta- og thetabølger. Disse svinger med forskjellig hastighet, avhengig av hvilke aktiviteter som foregår i hjernen.

Lavere stressnivå med theta
Under meditasjon var thetabølgene mest framtredende i fremre og midtre del av hjernen.Denne bølgetypen skyldes trolig en avslappet oppmerksomhet som registrerer indre impulser. Her er det stor forskjell på meditasjon og vanlig avspenning.Vi vet at thetabølgene under meditasjon gjerne kommer sammen med lavere stressnivå. Utgangspunktet er sannsynligvis fremre del av hjernen, som følger med på følelser og tanker og registrerer at det er rolig i sinnet. Derfra går det impulser til midtre og nedre område i hjernen som iverksetter avspenning i kroppen
Man ser at de som har lang erfaring fra meditasjon, får mer framtredende thetabølger. Det kan tyde på at øvelse gjør mester også når det gjelder avspenning. Erfarne utøvere har også mer gammabølger, men det hadde vi ikke utstyr til å måle i denne undersøkelsen.

Stille strøm av tanker med alfa

Alfabølgene er mer framtredende i bakre del av hjernen under meditasjon enn under vanlig hvile. De er karakteristiske for en våken hviletilstand. Denne bølgetypen har i mange år vært brukt som mål på avspenning, både i og utenfor meditasjon. Bølgene øker når hjernen ikke er opptatt med målrettede oppgaver. Men det betyr ikke at sinnet er tanketomt.

Undersøkelser tyder på at sinnets normale hviletilstand er en stille strøm av tanker, bilder og inntrykk, som ikke stammer fra sanseinntrykk og målrettet tenkning, men som kommer spontant ”innenfra”. Denne spontane reaksjonen blir man mer oppmerksom på når man mediterer, og det er grunn til å tro at den er en form for mental fordøyelse eller psykologisk ”spenningsbearbeidelse” som knytter sammen ulike inntrykk og setter dem i sammenheng.

Forskjell på søvn og meditasjon

Deltabølgene kommer vanligvis når vi sover. Det ble målt få deltabølger både under hvile og meditasjon, og bekrefter at meditasjon er forskjellig fra søvn. Betabølger kommer når hjernen jobber med målrettede oppgaver, som for eksempel problemløsning. I undersøkelsen var mengden betabølger liten både ved hvile og meditasjon.Dette stemmer godt med at man kobler ut problemløsning både når man hviler og når man mediterer.

Uten mystikk

Fordelen med denne metoden er at den ikke forutsetter noen bestemt tro eller filosofi for å virke. Undersøkelsen viser at meditasjon gir bedre avspenning enn vanlig hvile, og mange foretrekker meditasjon uten mystikk.
Flere undersøkelser tyder på bedre stressmestring ved meditasjonsteknikker hvor man ikke konsentrerer seg for å oppnå en bestemt tilstand, men tillater sinnets spontane tankestrøm å slippe til, uten å styre i en bestemt retning.